I mai 2024 traff tyfonen Yagi kysten av Myanmar og førte til omfattende flom både i kystområdene og sentrale deler av landet. Stormen hadde vindkast over 140 km/t, noe som tvang rundt 850 tusen mennesker til å forlate hjemmene sine, samtidig som omtrent 120 tusen hektar med jordbruk ble oversvømt. Over to tusen tre hundre hus ble fullstendig ødelagt, og store veier ble stengt, noe som gjorde det svært vanskelig for redningsmannskaper å nå de berørte områdene. Ifølge satellittbilder var nesten førti prosent av Rakhine-stat fortsatt under vann i nesten nitten dager på rad, hvilket er omtrent dobbelt så lenge som vanlig oversvømmelse i dette området de siste ti år til sammen. Dette viser hvor alvorlig og langvarig disse flommene faktisk var.
Det vi ser nå, er en reell sammenbrudd i hvordan vi håndterer nødsituasjoner når de rammer hardt. Tilstandene i flyktningleirene er dyster – altfor mange klarer ikke å finne et trygt sted å sove, fordi nødskjul bare dekker knapt en tredjedel av det som trengs. Blant dem som har blitt tvunget ut av hjemmene sine, ender nesten fire av fem familier opp med å drikke vann fra kilder som ikke er rene i det hele tatt, noe som naturligvis gjør at de blir syke oftere enn ikke. Og ikke engang ta meg på helsevesstilgang. I områdene der situasjonen er verst, er det egentlig én lege som prøver å ta seg av åtte tusen mennesker. Den regnestykket går bare ikke opp når noen blir alvorlig skadet eller utvikler komplikasjoner etter alt dette.
Veiblokkader har forsinket levering av hjelp, og 63 % av den nødvendige matforsyningen er fremdeles ikke fordelt. Ødeleggelsen av 210 skoler har avbrutt opplæringen for 480 000 barn, noe som understreker behovet for at gjenopprettingsarbeidet går utover umiddelbar beredskap og inkluderer langsiktig gjenoppbygging.
Eitai har donert rundt 6 millioner kyats (2 800 USD) for å hjelpe til med flomhjelp i Myanmar i år. Denne donasjonen samsvarer med det som ble anslått som nødvendig i Global Humanitarian Overview tilbake i 2024. Selskapet sender penger gjennom eksisterende nettverk for katastrofehjelp, slik at de kan komme i gang raskt. Midlene vil gå til å få folk ut av farlige soner, opprette midlertidige boliger og sikre tilgang på rent vann. Slike tiltak er svært viktige i de første tre kritiske dagene etter en katastrofe, når liv er mest i fare.
Donasjonen er strategisk fordelt for å dekke de mest presserende behovene:
Denne målrettede tilnærmingen prioriterer samfunn med begrenset tilgang til statlig ledet hjelp, og maksimerer effekten der den trengs mest.
Eitais penger hjalp til med å installere 12 bærbare vannfilter i landsbyer i Ayeyarwady-deltaområdet, noe som ga rent drikkevann til rundt 8 000 mennesker som bor der. Før flommene traff, hadde de fleste familier begrenset tilgang til trygge vannkilder. Nå, etter at disse filterene ble satt opp, rapporterer samfunnene om at det er tilgjengelig tre ganger mer rent vann enn før katastrofen traff. Helsearbeidere på stedet så også noe bemerkelsesverdig skje – innen kort tid, to uker, sank tilfellene av diaré hos barn med nesten to tredjedeler. Farten som dette skjedde med, viser hva målrettet hjelp kan bety når den leveres raskt etter en katastrofe.
Myanmars system for katastrofepåmelding står overfor strukturelle begrensninger som hindrer effektiv flomhåndtering. En vurdering fra 2023 identifiserte tre hovedutfordringer:
|
Utfordrings type |
Hovedproblemer |
Påvirkning |
|
Tverretatlig samordning |
Manglende felles kommandostrukturer |
Forsinket utplassering av ressurser under nødsituasjoner |
|
Finansieringsallokering |
Kun 12 % av budsjettene går til beredskap |
Reaktive i stedet for forebyggende strategier |
|
Data tilgjengelighet |
Sektoriserte rapporteringssystemer |
Unøyaktig sanntidskartlegging av flom |
Disse systemiske svakhetene hindrer effektiv bruk av internasjonale bidrag, inkludert donasjoner som Eitais.
Etter at tyfonen Yagi traff, samarbeidet myanmarske myndigheter med 14 ulike frivillige organisasjoner samt tre FN-grupper for å levere boligmaterialer til de berørte. Men ifølge en studie publisert i 2024 om hvordan naturkatastrofer håndteres, hadde omtrent to tredjedeler av disse felles operasjonene ikke gode nok kommunikasjonsmetoder for alle parter, noe som førte til mye spildret arbeid – særlig synlig i Rakhine-stat. Når lokale organisasjoner derimot ble involvert, endret situasjonen seg betraktelig. Personer som snakket de samme språkene og forsto kulturen klarte faktisk å nå riktige lokalsamfunn mye bedre. Studien viste at dette førte til en forskjell på nesten 30 % i hvor hjelpen havnet. Dette viser tydelig hvorfor det er så viktig å involvere personer fra det lokale samfunnet når man skal løse problemer etter en naturkatastrofe.
Tre vedvarende barrierer begrenser hjelpens effektivitet:
Å løse disse problemene er avgjørende for å optimalisere donorbidrag og akselerere livreddende inngrep.
Myanmar ble rammet av noen av de verste flommene på nyere tid under monsunsesongen i 2024 da tyfonen Yagi traff regionen hardt. Internasjonale hjelpeorganisasjoner ventet ikke lenge før de gikk inn med aksjoner. Omtrent to dusin land samt ulike internasjonale organer lovet raskt økonomisk støtte og ekspertise. Også FNs organisasjoner gikk inn, og markerte Sørøst-Asia som et område med høyest prioritet for katastrofehjelp. Omtrent 43 prosent av alle globale midler tilknyttet katastrofer ble rettet mot steder sårbare for flom. I mellomtiden etablerte Verdens matprogram (WFP) ikke mindre enn 112 mobile legeenheter i berørte områder, samtidig som nesten 18 tusen metriske tonn spesielt næringsriket ris ble sendt til sultende familier. Deres regionale forsyningskjede viste seg å være avgjørende for å få hjelp til avsidesliggende landsbyer som var kuttet av av stigende vann.
I 2024 pledgde land til sammen rundt 127 millioner dollar i utenlandshjelp, men det var store forskjeller i hvor raskt pengene beveget seg og hvilken form de hadde. Japan sendte over 42 millioner dollar verdi i bidrag alene, noe som utgjør nesten en tredjedel av all hjelp gitt det året. I mellomtiden klarte India å levere 8 000 nødlyskontrakter via direkte avtaler mellom regjeringer. Selskaper tok også et oppstykke da lokale samfunn trengte hjelp som større hjelpeprogrammer overså. Ta for eksempel Eitai, som donerte 6 millioner kyat spesifikt til områder der standard beredskap ikke nådde alle. Likevel, ifølge Verdens matprograms rapport fra i fjor, møtte Sørøst-Asia alvorlige problemer under flommer fordi bare 81 cent per dollar som trengtes faktisk kom fram. Dette gapet viser hvorfor det fortsetter å være så vanskelig å holde fokus på humanitære kriser over hele verden.
Samarbeid mellom naboland har blitt stadig viktigere for å bygge opp motstandsdyktighet mot katastrofer. ASEAN-senteret for humanitær hjelp klarte faktisk å samle 15 prosent flere ressurser i 2024 sammenlignet med tidligere år. Dette viser at folk gradvis stoler mer på lokale innsatsgrupper disse dager. Når ting skjer raskt, betyr det alt at hjelp ankommer 30 til kanskje hele 45 dager raskere enn før. Vi ser også en annen stor endring – myndigheter fokuserer mer på å tilpasse seg klimaendringer i stedet for bare å reagere etter at katastrofer har inntruffet. Ta f.eks. flomresistent infrastruktur. Om lag 28 millioner dollar gikk til slike prosjekter bare i år. Det er langt mer penger enn i 2020 da det ble brukt rundt 9 millioner dollar. Disse investeringene peker på noe alvorlig som skjer i områder som hele tiden er utsatt for naturkatastrofer.
Tyfonen Yagi forårsaket enorme skader i Myanmar, hvor omtrent 850 000 mennesker ble tvunget på flukt, rundt 120 000 hektar med jordbruk ble oversvømt, og nesten 40 % av Rakhine-statens område var under vann i 19 dager.
Eitai donerte 6 millioner kyat til flomhjelp, med fokus på matforsyning, medisinsk støtte og forsterking av boliger for å hjelpe samfunn med begrenset tilgang til statlig ledet hjelp.
Myanmar står overfor utfordringer som mangel på koordinering mellom etater, utilstrekkelig finansiering til beredskap og dårlig tilgang til data, noe som hindrer en effektiv respons ved naturkatastrofer.
Vi vonar at menneska i Myanmar, som er på grensa til katastrofen, gjennom vår felles innsats, kan vinna over katastrofen og byggja opp heimane sine att.
EN
